Har det oppstått en skade som du ikke er skyld i selv, så ta kontakt med Lokaladvokaten.no. Vi har bred erfaring i de fleste erstatningsrettslige spørsmål som kan oppstå.
Et krav om erstatning må kunne rettes mot noen, f eks en person, en bedrift eller et forsikringsselskap. Tradisjonelt har det såkalte skyldansvaret vært dominerende. Dette innebærer at den som har forårsaket skaden må ha opptrådt uaktsomt for at han kan kreves for erstatning. Etter hvert har det også det objektive ansvaret blitt mer vanlig, og her er det ikke krav om at noen har opptrådt uaktsomt for å pålegge ansvar.
Utgangspunktet for erstatningsretten er at det har inntruffet en skade som følge av at noen har gjort noe, eller i andre tilfeller ikke gjort det som man normalt kan forvente at noen gjør i gitte situasjoner.
Spørsmål som behandles i erstatningsretten er derfor om den som er utsatt for skaden kan kreve tapet erstattet av den som utførte handlingen, eventuelt av et forsikringsselskap etc. Dernest har erstatningsretten regler for hvordan tapet skal beregnes, og dette kalles erstatningsutmåling.
På mange områder i erstatningsretten foreligger det ikke lover som løser alle de spørsmål som erstatningsretten reiser. Mange problemer er løst i domstolene gjennom lang tids praksis, og erstatningsretten kan derfor være vanskelig å få oversikt over.
Det er som hovedregel slik at det ikke er tilstrekkelig for å kreve erstatning at man er påført en skade, det må normalt også kreves at skaden medfører et økonomisk tap. Unntak er oppresning- og ménerstatningen.
Kravet om årsakssammenheng innebærer at det må være en sammenheng mellom den handlingen som er utført, og den skade og det økonomiske tap som oppstår. Årsakssammenhengen er ofte på det rene, men i noen saker oppstår imidlertid vanskelige spørsmål også her.
Det er den som krever erstatning som pålegges å sannsynliggjøre at det foreligger sammenheng mellom handlingen, skaden og tapet. Det er nok at det foreligger vanlig sannsynlighetsovervekt, dvs. at sammenhengen er mer enn 50% sannsynlig.
Når det gjelder spørsmålet om hvor mye man kan kreve erstattet, er det ved tingsskader vanligvis uproblematisk. En skadet gjenstand vil ofte kunne repareres, og erstatningskravet tilsvarer da reparasjonskostnadene. Ved større skader kan det lønne seg å erstatte gjenstanden med en ny, og erstatningskravet kan da tilsvare kostnaden ved gjenanskaffelse av en lignende gjenstand.
Forbrukerrettigheter
Ved ethvert kjøp løper man den risiko å kjøpe en mangelfull gjenstand. Bilen som viser seg å ikke være i kjørbar stand, mobiltelefonen som ikke vil slå seg på, genseren som krymper på 40 graders vask.
Ved et kjøp har både kjøper og selger forpliktelser og rettigheter. Det er regler for når en kjøpsgjenstand kan sies å ha mangler eller leveres for sent. I gitte tilfeller kan en kjøper også ha angrerett på kjøpet. Mange har vanskeligheter mellom å skille bytterett, reklamasjonsrett, angrerett og garantier. Det kan være greit å vite at bytterett ikke er en lovregulert rettighet, men baseres på butikkenes "goodwill". Reklamasjonsrett er den lovregulerte klageadgangen, mens garantier er frivillige ordninger som ikke berører kjøpers rettigheter etter loven. Det er forbudt å bruke begrepet "garanti" dersom kjøper ikke gis rettigheter utover de lovregulerte.
Forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven regulerer kjøp av ting, uansett salgsmetode. Om det er forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven som kommer til anvendelse, avhenger av hvem som er parter i kjøpet og når kjøpsavtalen ble inngått.
Pasientskadeerstatning
Om du har fått en personskade som følge av feil i medisinsk behandling du har mottatt, kan du ha et krav på erstatning.
Det er opprettet et eget organ for å behandle disse erstatningskravene - Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Den som mener å ha et krav mot sykehuset, fremsetter dette overfor NPE, som vurderer om kravet er berettiget, samt eventuelt fastsetter erstatningen. NPE behandler alle erstatningskrav som følge av feilbehandling i Norge.
Når NPE har akseptert at du har en behandlingsskade, aksepterer de også å betale dine utgifter til advokat i rimelig og nødvendig utstrekning.
Billighetserstatning
Dette kan enkelt defineres som en siste mulighet til å oppnå en økonomisk ytelse for den skade eller ulempe man er påført som følge av kritikkverdige forhold fra det offentliges side. Etter praksis ytes det ikke erstatning på grunnlag av vanskelige oppvekstvilkår, med mindre det har sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side.
En billighetserstatning er ikke ment å dekke økonomisk tap for søkeren, men må anses nærmest som en håndsrekning. Beløpet er derfor begrenset.
I saker om billighetserstatning er det ikke klageadgang.
Beskrivelser bør derfor være dokumentert så godt som mulig, eksempelvis gjennom uttalelse fra lege/psykolog, vitneutsagn fra familie, venner eller andre som kjenner søkers situasjon.
Les mer om erstatning under: