Advokatene hos Lokaladvokaten.no består av erfarne advokater som yter juridisk bistand til mennesker som frivillig eller ufrivillig, er kommet i kontakt med barnevernet. Vi bistår den private part (foreldrene eller barnet selv) i forbindelse med ulike tiltak fra barnevernet som er rettet mot barn, ungdom og foreldre.

Vårt spesialfelt er hjelp og bistand i forbindelse med:
• Omsorgsovertakelse
• Samvær etter omsorgsovertakelse
• Oppheving av omsorgsovertakelse

Vi hjelper deg også med:
• Undersøkelsessak
• Hjelpetiltak
• Akuttvedtak
• Tvangsplassering for ditt barn på institusjon
• Tvangstiltak for å adoptere bort barn under omsorg
• Flytting av barn som ikke bor hos foreldrene

Prosessen:

Akuttplassering:
Dersom barnevernet treffer et akuttvedtak og plasserer barn i fosterhjem, kan foreldrene klage dette vedtaket til Fylkesnemnda. Foreldrene vil da møte sammen med sin advokat i nemndsmøte 3 - 5 dager etter at klage er sendt inn.

Omsorgsovertakelse:
Ved sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12, kan barneverntjenesten fremme forslag om at omsorgen skal fratas foreldrene. Dette vil først kunne bli gjort etter at barneverntjenesten har ferdigstilt sin undersøkelse, som vanligvis tar ca. 3 måneder. Fylkesnemnda for barnevern- og sosiale saker fatter vedtak om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt eller ikke.

Det tar vanligvis noen måneder fra slik begjæring er sendt til nemnda i Oslo, før den blir behandlet i nemndsmøte.

Dersom foreldrene taper saken, kan dette bringes inn for tingretten. Dette gjelder både for akuttvedtak og omsorgsovertakelse.

Bekymringsmelding og undersøkelse:

Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding for et barn, plikter den å foreta en snarlig vurdering av om det er grunnlag for å undersøke omsorgssituasjonen nærmere. Om så er, blir det opprettet en undersøkelsessak. Foreldrene skal orienteres om dette.

Undersøkelsen varer som oftest inntil 3 måneder, og innebærer at barnevernet innhenter informasjon fra ulike offentlige instanser. (skole, barnehage, helsestasjon, lege etc.) Det vil også bli avholdt møter med foreldrene, og de får mulighet til å komme med sine synspunkter.

Det vanligste utfallet av slike undersøkelser er at barnevernet henlegger saken eller vedtar en form for hjelpetiltak for å avhjelpe situasjonen.

Alle kommuner har et barnevernskontor. I Oslo er det barnevernskontor i hver enkelt bydel.

Barnevernvakten i Oslo tar imot henvendelser i akuttsaker på kveldstid og i helgene. Adressen er Sentrum Politistasjon, Telefon 22 70 55 80 / 22 70 55 81 Mobil: 928 38 328 / 480 16 832

Barne- og familieetaten har ansvaret for etablering og drift av barneverninstitusjoner, og tilbyr bydelenes barneverntjeneste plasser i det kommunale eller private tiltaksapparatet.

Omsorgsovertakelse

Barneverntjenesten er i Barnevernloven § 4-12 gitt hjemmel til omsorgsovertakelse, som etter loven er inndelt i 4 hovedgrupper:

Alvorlige mangler ved den daglige omsorg
Barn med spesielle behov
Barn som er utsatt for overgrep
Fare for barnets helse- og utvikling

Det er alltid en forutsetning at det skadelige tilfellet ikke kan avhjelpes ved hjelpetiltak, for eksempel veiledning, behandling, osv. Lovens formål med barnevernets arbeid er å sikre at barn og unge som lever under skadelige forhold, får nødvendig hjelp og omsorg, jf. Barnevernloven § 1-1. Avgjørelser som blir tatt, skal være ut fra hva som er til barnets beste, jf. § 4-1.

A. Barnevernssaker hvor det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg

Etter § 4-12, 1. ledd bokstav a), kan omsorgsovertakelse besluttes om det foreligger alvorlige mangler ved den daglige omsorgen for barnet. Vurderingen gjøres på det tidspunkt vurderingen blir gjort (i motsetning til bokstav d som gjelder mangler som kan forventes å oppstå i fremtiden om ikke omsorgen blir tatt). Det er således en nå-tids vurdering som her skal gjøres.

Eksempler på denne form for omsorgssvikt er mangelfullt kosthold, kleshold, husrom og lignende fysiske og synbare/påviselige forhold. Det er viktig å merke seg at ikke enhver mangel oppfyller lovens krav, vanligvis kreves det at det foreligger en rekke forskjellige negative omstendigheter som etter en samlet konkret vurdering innebærer at forholdet må anses "alvorlig".

Det er verken etter denne bestemmelsen eller de andre alternativene i § 4-12, 1. ledd, noe vilkår at barnet rent faktisk har tatt skade allerede. Spørsmålet er om omsorgssituasjonen er av slik karakter, at den vil medføre en svikt overfor barnet om den vedvarer, samt at den ikke kan avhjelpes på tilfredsstillende måte i form av hjelpetiltak, jf. 2. ledd. I de aller fleste tilfeller av fysiske mangler hvor foreldrene ikke har alvorlige rusproblem eller kompliserte psykiatriske diagnoser, vil hjelpetiltak kunne lede til tilfredsstillende løsninger. Ikke sjelden skyldes mange av disse tilfellene dårlig økonomi hos foreldrene, og dersom dette foranlediger omsorgssvikt bør barnevernstjenesten åpenbart bidra med økonomisk hjelp.

Bestemmelsen i bokstav a) gjelder ikke bare den fysiske omsorg, men også den psykiske omsorg. På samme måten er det nå-situasjonen denne andre delen av bestemmelsen i bokstav a) knytter seg til. I større grad enn ved den fysiske omsorg, vil denne problemstillingen være relativ og avhenge av barnets spesielle behov, samt dets alder og utvikling for øvrig. Det forventes vesentlig forskjellig psykisk omsorg for et nyfødt barn kontra en 16 åring.

Eksempler på psykisk omsorg er nærhet, oppmerksomhet, trygghet, grensesetting, stimuli og lignende forhold som vi sier faller under den kognitive del av omsorgen for et barn. Med kognitiv siktes til begrep og ord som forstand, følelser, evne til å tenke, sanse, bedømme, resonnere, huske, å være oppmerksom, evne til å tilegne og anvende kunnskap, forstå og se og løse problemer. Dette er sentrale forhold som ikke enkelt kan sees på utsiden av et menneske, men forhold som ligger "inni hodet".

Det er først og fremst i forhold til kognitive forhold at psykologien og psykologene kan bidra med ekstra kunnskap. Ikke sjelden ser en imidlertid at psykologene (uberettiget) uttaler seg like mye om den fysiske omsorg. Ikke alle er like reflektert over denne forskjellen, og det er viktig at advokater i barnevernssaker er kritiske i sin behandling av sakkyndige psykologers uttalelser om den fysiske omsorg. Advokatene bør vurdere å be om avskjæring av psykologers uttalelser om de fysiske forholdene, i den grad disse ikke har nær sammenheng med den kognitive siden av omsorgssituasjonen (hvilket den ofte har).

Foreldre med egne psykiske lidelser eller evnemessige svakheter, vil kunne ha vanskeligheter med å dekke barnets nødvendige behov. Det samme gjelder foreldre som ruser seg, er voldelige eller ikke evner eller har vilje til å skjerme barna mot overgrep i forskjellige former.

Svikt i den psykiske omsorgen vil ofte kunne lede til kognitive problem hos barnet, så som utviklingsforstyrrelser, mistilpasninger, rusproblem i tenårene, reduserte skoleferdigheter og lignende.

På samme måten som ved den fysiske omsorgen, må svikten ved den psykiske omsorgen være "alvorlig". Det er i denne sammenheng illustrerende å nevne at de fleste psykologer mener at alle mennesker har utslag av psykopatiske eller sosiopatiske trekk; det er på en måte en del av det å være menneske. Først når disse trekkene blir dominerende, er det grunnlag for å sette en medisinsk diagnose. Heller ikke en slik diagnose vil være tilstrekkelig, det avgjørende er hvordan omsorgssituasjonen rent faktisk er i hjemmet. Dersom den ene av foreldrene eller en annen med-omsorgsperson har andre gode egenskaper, vil denne ofte "kompensere" for de svakheter den andre måtte ha og som er uheldige for barnets ve og vel.

B. Barnevernssaker hvor det er barn med spesielle behov

Etter § 4-12, 1. ledd, bokstav b), kan omsorgen tas dersom et spesielt hjelpetrengende barn ikke får nødvendig behandling, opplæring eller annen nødvendig hjelp som følge av forhold hos foreldrene.

Dette vil dreie seg om barn som er alvorlig fysisk eller psykisk sykt, skadet eller funksjonshemmet. Det offentlige har riktignok ansvaret for å tilby skole, helsestasjon, lege, tannlege osv., og NAV har ansvar for å iverksette tiltak for å hjelpe barn med fysiske og psykiske funksjonshemninger. Men ofte krever dette et omfattende samspill med foreldrene, og dersom de ikke evner eller har vilje til og samspille med helsemyndighetene på tilfredsstillende måte må barnevernstjenesten sikre barnet. På samme måten vil hjelpetiltak kunne anvendes her, for eksempel tilbud om transport, avlastning, veiledning osv.

C. Barnevernssaker hvor barn er utsatt for overgrep

Alternativet i § 4-12, 1. ledd, bokstav c) gjelder barn som blir fysisk eller psykisk mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Eksempler på dette er fysisk mishandling, psykisk sjikane, trakassering, seksuelle overgrep og også andre alvorlige overgrep.

Overgrep foretas sjelden av begge foreldre. Den av foreldrene som ikke begår overgrep, vil kunne løse problemet for barnet ved å flytte fra den andre. Dersom den andre forelder ikke ønsker dette, vil bestemmelsen kunne få anvendelse. Man ser at saker fremmes av barnevernstjenesten på tross av den andre forelderen velger å flytte fra overgriperen, under henvisning enten til denne bestemmelsen eller bestemmelsen i bokstav a). Dette fordi barnevernet frykter at den som flytter med barnet, ikke vil greie å holde overgriperen på tilfredsstillende avstand. I så fall kan det bli aktuelt å plassere barnet i fosterhjem på skjult adresse.

Bestemmelsen i bokstav a) kan også påberopes av barnevernstjenesten i enkelte tilfeller, med den begrunnelse at den forelderen som ikke har satt ned foten tidligere, ikke har tilstrekkelig evne eller vilje til å utøve tilfredsstillende psykisk omsorg. Eventuelt kan også bokstav d) jf. nedenfor anvendes, med den begrunnelse at den psykiske omsorg uansett vil være alvorlig mangelfull når barnet blir eldre og får andre behov og problem. Som det fremgår er det således et vilkår for omsorgsovertakelse på grunnlag av overgrep og lignende, at "krisen" fortsatt eksisterer og at det er en form for gjentakelsesfare, enten for nye overgrep eller psykisk omsorgssvikt jf. bokstav a) eller d).

D. Barnevern ved vurdering av fremtiden til et barn

Barnevernloven § 4-12, 1. ledd, bokstav d), gjelder omsorgsovertakelse dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd, fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

Etter denne bestemmelsen kan barnevernet beslutte omsorgsovertakelse før omsorgssvikten har oppstått eller manifestert seg.

Vilkåret er at det er "sannsynlig" at barnet kan bli skadet. Dette innebærer ikke en vanlig sannsynlighetsvurdering; det kreves noe mer. Loven skal forstås slik at det kreves "klare holdepunkter" for at alvorlig svikt vil inntre i fremtiden.

Eksempler på slike tilfeller er for eksempel at barnet har særlige behov som må forventes å øke med alderen, at foreldrene er påvist evnesvake eller har psykiatriske problemer som klart må forventes å medføre omsorgssvikt på et senere tidspunkt i barnets liv. I forhold til sistnevnte er det svært viktig å ha klart for seg at ingen kan fratas sitt barn på grunn av egen utviklingshemming eller psykisk lidelse som sådan. Det avgjørende er om deres tilstand, og da spesielt ut fra tidligere erfaring med foreldrene, gir holdepunkter for at omsorgen i fremtiden vil være tilfredsstillende, eventuelt med ulike støtteordninger fra det offentlige bl.a. i form av hjelpetiltak etter § 4-12, 2. ledd.

Adferdsplassering av barn, barnevernloven § 4-24

Det finnes barn og unge som bryter med grad samfunnets normer for akseptert oppførsel. I de tilfellene hvor barn begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet, over tid misbruker rusmidler, eller på annen måte viser alvorlige atferdsproblemer kan barneverntjenesten fremme sak for fylkesnemnda om tvangsplassering på institusjon.

Det er veldig inngripende å flytte en ungdom til institusjon på tvang etter barnevernloven § 4-24, det er et stort inngrep i friheten. Da har man krav på advokat, og det er viktig at denne advokaten er erfaren og spesialisert. Advokaten vil bli betalt av det offentlige.

Varighet av plasseringen:

Plasseringene kan være kortvarige eller langvarige. Kortvarige plasseringer har som formål å observere og undersøke barnet, med sikte på å finne et egnet opplegg for videre behandling. Slike plasseringer varer i 4 uker, med mulighet for forlengelse i ytterligere 4 uker. Dersom formålet er langvarig behandling, kan fylkesnemnda bestemme at plasseringen skal vare i inntil 1 år, med mulighet i særlige tilfeller for forlengelse i ytterligere 1 år.

Saksgangen i saker om adferdsplassering:

Saker om tvangsplassering i behandlingsinstitusjon etter barnevernloven § 4-24 behandles av fylkesnemnda. Fylkesnemnda avgjør om vilkårene for tvangsplassering er oppfylt, og hvor barnet skal bo. Sakene behandles i forhandlingsmøte, som tilsvarer en rettssak.

Fylkesnemndene tilbyr samtaleprosess som en alternativ behandlingsform. Samtaleprosess forutsetter at alle parter er enige og samtykker til dette. Samtaleprosess har som hovedmål å få partene til å snakke sammen og forsøke å finne avtalebaserte løsninger istedenfor tvangsinngrep. Våre advokater har mye positiv erfaring med samtaleprosess.

Plasseringssted/valg av institusjon:

Fylkesnemnda vurderer også om den foreslåtte institusjonen er materielt og faglig egnet til å ivareta barnet. Også i denne prosessen er det viktig at både barnet og foreldrene mottar kyndige advokatråd. Valg av institusjon kan ofte fremstå som tilfeldig og ikke alltid hva som passer til barnets særlige behov. Våre advokater har lang erfaring og kan bidra til riktig tilbud ut fra barnets behov.

Frivillighet/tvangsinngrep:

Barn med alvorlige atferdsvansker kan bare tvangsplasseres på institusjon når mildere inngrep, som for eksempel urinprøver, veiledning eller frivillig institusjonsopphold, er forsøkt eller vurderes som nytteløse. Tvangsvedtak skal heller ikke treffes om dette ikke er den beste løsningen for barnet. Erfarne advokater kan bidra til en bedre prosess og løsning i slike saker.

Rett til advokat dekket av det offentlige:

Fra det tidspunkt barneverntjenesten har bestemt at det skal fremmes sak om adferdsplassering, har ungdommen og foreldrene rett til egen advokat dekket av det offentlige. Når et barn må flytte ut av hjemmet sitt, må alle ressurser settes inn for at de skal få et bedre liv. Ungdommen og foreldrene bør derfor la seg bistå av advokat.

Ta kontakt med advokat så tidlig som mulig i prosessen.

Kontakt advokat som er spesialist på barnevernssaker og annen barnerett. Vi yter rask og effektiv bistand i saker som gjelder barn og foreldre i kontakt med barnevernet.

Ring oss på tlf. + 47 971 64 132/ + 47 986 842 10, dersom du har behov for barnerettsadvokat.